Det er ikke lenge siden jeg så filmen Mandela: Long Walk to Freedom. Hver gang jeg ser eller hører om Nelson Mandela, får jeg styrket håp for menneskeheten.
Nå for tiden handler dagene mine om arbeidsinkludering som fagområde. I den forbindelse leser jeg boken Inkluderingskompetanse av Kjetil Frøyland og Øystein Spjelkavik. På baksiden av boken står det:
”Boken gir en innføring i bruk av metoder for tett samarbeid med arbeidsgivere og arbeidssøkere for å oppnå en vanlig ansettelse, tilrettelegging av arbeidsoppgaver på arbeidsplassen, veiledning og oppfølging av både arbeidssøkere og arbeidsgivere. Denne systematikken er kjernen i inkluderingskompetansen og er også kjent under betegnelsen Supported Employment (SE) og ”place then train””.
Jeg lo da jeg midt i boken leste at det er viktig å merke seg forskjellen mellom ”place then train” og ”place then pray”.
Det er et sentralt politisk mål i Norge å ha færrest mulig personer på passive stønader, det vil si at vi ønsker at også personer med nedsatt arbeidsevne pga psykiske lidelser skal ut i jobb. Men hvilke arbeidsgivere ønsker å ansette tidvis ustabile arbeidstakere med avvikende atferd?
For å lykkes med arbeidsinkludering, må det legges inn betydelig innsats i å veilede arbeidsgivere, slik at disse blir i stand til å ivareta mennesker med store bistandsbehov, samtidig som de selv har nytte av arbeidsrelasjonen.
Det finnes mange suksesshistorier om vellykket arbeidsinkludering, men statistikken viser at til tross for økt satsning på området, så havner stadig flere mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet.
Så hva har dette med Nelson Mandela å gjøre?
Jo, hver gang jeg merker at jeg tviler på om et godt initiativ kommer til å nytte, så tar jeg Nelson Mandela frem i bevisstheten. Det han fikk til var etter manges mening helt umulig. Men det var ikke umulig, det tok bare litt lang tid.
Og det å skifte fokus i måten jeg tenker på arbeidsinkludering, skjønner jeg har overføringsverdi til mange områder i livet.
Mandelas xhosa-navn, Rolihlahla, betyr egentlig ”bråkmaker”.
Rolihlahla hadde ressurser til å føre Sør-Afrika inn i et multietnisk demokrati, men Nasjonalpartiets regjering trengte laaaaaaang tid på å innse dette. Når de til slutt slapp til bråkmakeren, ble det forsoning og fred i landet.
Ingenting er umulig.
Ordinary Love (lyrics)
The sunlight warms your skin
All the beauty that’s been lost before
Wants to find us again
I can’t fight you anymore
It’s you I’m fighting for
The sea throws rocks together
But time leaves us polished stones
We can’t fall any further
If we can’t feel ordinary love
And we cannot reach any higher
If we can’t deal with ordinary love
Birds fly high in the summer sky
And rest on the breeze
The same wind will take care of you and I
We’ll build our house in the trees
Your heart is on my sleeve
Did you put it there with a magic marker?
For years I would believe
That the world couldn’t wash it away
‘Cause we can’t fall any further
If we can’t feel ordinary love
And we cannot reach any higher
If we can’t deal with ordinary love
Are we tough enough
For ordinary love
We can’t fall any further
If we can’t feel ordinary love
And we cannot reach any higher
If we can’t deal with ordinary love
We can’t fall any further
If we can’t feel ordinary love
And we cannot reach any higher
If we can’t deal with ordinary love
Marianne Wahl-Larsen 