Bildet over er fra i går. Da hadde jeg det inmari ålreit.
Noen ganger kunne jeg tenke meg å uttrykke enda bedre hvor ålreit ting er. For jo mer jeg uttrykker hvor ålreit ting er, jo mer ålreit blir ting, både for meg selv og andre. (Hvis min tidligere coach leser dette avsnittet, så kommer han helt sikkert til å reagere på at jeg skriver ”ting”, for han skriver i boken Modig at da han selv var gjennom en coachingprosess, så fikk han klar beskjed om at ”ting” ikke var et adekvat ord for å beskrive noe annet enn en ”ting”. Men så skjønner han snart at jeg bruker det for å understreke nettopp det at jeg kunne uttrykke ting sterkere enn å si at ting er ålreit. )
Uansett, jeg tror jeg ville hatt godt av å øke volumet på både stemme og kroppsspråk. Se på bildet av meg. Der sitter jeg og har det skikkelig ålreit, men bortsett fra en bitteliten vinkel oppover i munnvikene, så er det jo ingenting som tyder på det.
Se på hunden til søsteren min, han har skjønt det. Faro er en afrikansk løvehund (Rhodesian Ridgeback), så det sier seg selv at han er glad i sol og sommer. Det er ikke bare han som blir i godt humør av å uttrykke med hvert fiber i kroppen at han har det ålreit. Jeg blir i godt humør av å se på!
Barn har skjønt det også. De hopper og danser og hoier og synger og gauler og ler og bråker som bare det. En eller annen gang skjer det noe. Har du sett små barn på vei til skolen? Har du sett voksne folk på vei til jobb? Finn én feil…
Dagens oppfordring til både meg selv og andre: bli mer som små barn og litt mer som en afrikansk løvehund. Når ting er ålreit, så ta en liten dans, gjør noe sprell, sprik med tærne og rull rundt i lykkerus.
Om ting ikke er så ålreit akkurat i dette øyeblikket, så ta en dans for noe du har neglisjert å danse av lykke for tidligere… Kanskje det vil gjøre TING litt mer ÅLREIT i kveld også?
Noen ganger er det all right (tekst)
Jeg har mange, mange ganger –
mange, mange, mange ganger –
hatt lyst til å skrive en vise om livet –
in the morning –
Altså, skrive en vise om livet om morgenen,
ja ikke livet bare om morgenen –
men det er særlig om morgenen jeg tenker på sånt,
men jeg mener: det er’kke lett – det vil si –
jeg fikk til refrenget. Og det ble sånn.
ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta ta
ta ta ta ta ta ta ta ta ta –
in the morning –
Og denne visa skulle altså handle om livet,
men jeg mener – livet- det er så svært – og langt!
men jeg tenkte – jeg tenkte at –
jeg kunne kanskje sammenligne livet med å være i båt –
om sommeren. Jeg har ganske god greie på det, for jeg er
ganske mye i båt om sommeren –
og det er ofte forferdelig ubehagelig.
Og sånn er livet også – ofte – særlig om morgenen –
når det regner – og det regner mye om sommeren – i båt – og i livet.
Da drypper det fra dekket og ned på loffen,
og det er skorpe på leverposteien, og alt er’kke bare vått –
det er dertil totalt hensiktsløst – og dyrt og jeg tenker da:
Hvorfor er jeg egentlig her? Langt fra folk – omgitt av stein
og vann og fiks. Hvorfor er jeg ikke et helt annet sted?
På Theatercaféen, kanskje, hvor du kan sitte helt tørt ved bordet
og se på folket i regnværet ute i Stortingsgata som løper etter
trikken hvis den trikken i det hele tatt kommer den dagen.
Kanskje den er lagt ned? Men inne kommer kelneren med det du
ber om – og måker – jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:
Jeg hater måker! De skriker! Og oppfører seg som dyr, og jeg tenker:
Sånn er livet også ganske ofte –
som en våt morgen med dyr som skriker og drypper,
og det er skorpe på leverposteien,
og skorpe både på det ene og det andre.
Sånn er livet. – Og sånn er det å være i båt også –
særlig om morgenen – noen ganger. –
Men noen andre ganger – eller for å si det på en annen måte –
noen ganger – i båt om morgenen – og i livet også – forsåvidt –
Noen ganger er det all right
Noen ganger er det all right
Noen ganger er det helt all right
In the morning
Noen ganger er det all right
Noen ganger er det all right
Marianne Wahl-Larsen 